Szabó Lőrinc: Utstilling: Djevelens mesterverker (Tárlat: a Sátán Műremekei Norvég nyelven)
Tárlat: a Sátán Műremekei (Magyar)Boldog, akit pálinka butít, boldog, kit a szépség kápráztat, boldog mind, aki csak részleteket lát. – De ha anya helyett egy isten nyitotta föl szemed, akkor a halálos éjben mindenütt tűz, tűz lobog fel, tűz, tűz kering körötted és te mindenütt őt látod, a mozgó viperalángot, a tüzet, amit széthurcol a mozgó ember a földön, a tengereken, a parázsagyu gondot, a tűzkigyókat látod csak az éjben, a mult s a jövő üveghegyein túl, a nyugtalan önzés gyujtogató parazsát, a tüzet, a tüzet, tűzoszlopokat, aranyrudak és a puskatűz aranyát. Átkozott vagy, ha látni tanultál, átkozott vagy, ha látod: a Sátán mennyi szenny tüzéből festi be a halál gyászpompás keretei közé Műremekét, az Életet: jaj neked, aki látsz, jaj, neked, Isten látó fia, jaj, mert bárhova fordulsz, örökre előtted az idő vándor falain az Ember égő tárlata: számodra nincs butúlni ital, vakúlni szépség, s üss bár karót boldogtalan szemedbe, feléd a végső éjszaka egéről is az olthatatlan tűzvész rémült freskói lobognak!
|
Utstilling: Djevelens mesterverker (Norvég)Lykkelig den som fordummes av brennevin, lykkelig den som blendes av skjønnheten, lykkelig er alle som ser bare detaljene. Men hvis dine øyne ble åpnet av en gud og ikke av din mor, da blafrer det opp ild overalt i den dødelige natten. ild, ild sirkler omkring deg og du ser den overalt, den febrilske huggorm-flammen, ilden som blir spredd av det hektiske menneske på jorden, på havet, du ser bare sorgen med glo-hjernen, ildslangene i natten, bortenfor fortidens og fremtidens glass-klipper, den rastløse egoismens brannfarlige glo, ilden, ilden, ildsøyler, gullbarrenes og geværildens gull. Forbannet er du, om du har lært å se, forbannet er du, hvis du ser ham: Djevelen, og hvordan han maler sitt Mesterverk, Livet, av ild og av så mye skitt inn mellom dødens sørgepomp-rammer; ve deg, du som ser, ve deg, Guds sønn som ser, ve! for hvor du enn vender deg, Menneskets brennende utstilling er evig og alltid foran deg på tidens vandrende vegger; for Deg finnes ikke fordummende drikk, besnærende skjønnhet, og selv om du stikker en pel i dine ulykkelige øyne, vil den uutslokkelige ildebranns feber-fresker blafre mot deg fra himmelen i den siste natt!
|