Så langt er vi kommet, tenkte astronauten
da han svømte rundt i sin kabine på tredje uken
og av vanvare var kommet til å sparke en gud i øyet
- så langt
at det ikke lenger er forskjell på oppe eller nede,
syd eller nord, lett eller tungt.
Og hvordan kan vi da kjenne rettferdigheten.
Så langt.
Og vektløse, i et lukket rom
jager vi rundt efter soloppgangene i stor fart
og lengter oss syke efter et grønt strå
eller å få gripe fatt i noe som gjør motstand. Løfte en sten.
En natt så han at Jorden lignet et åpent øye
som så på ham alvorsfullt som et barns
når det er våknet midt på natten.
