This website is using cookies

We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue without changing your settings, we'll assume that you are happy to receive all cookies on this website. 

Babits Mihály: Kanskje syndfloden (Talán a vízözön… in Norwegian)

Portre of Babits Mihály

Talán a vízözön… (Hungarian)

Irtóztató telünk volt az idén,
mintha meg akarná mutatni a
természet hogy még ő is létezik,
őt se lehet semmibe nézni, mert
époly gonosz tud lenni mint az ember.

Koppanva estek le a madarak
az ágról, fagyva ért az őzike
könnye a földre, a vadállatok
bemerészkedtek a falvakba: hány
élet hullott el úton-útfelen!

Bölcs koldusok a szeméttelepen
háltak, s a mély szemétbe takarózva
megfagytak. Hisz még a kabátos úr is
majd megfagyott az utcán, vagy a rosszul
táplált kályhák köhögős tüze mellett.

S a legborzasztóbb hogy már a tavaszt sem
szabad kívánni! Máskor oly epedve
vártuk, most félve gondolok reá,
hogy több sebet fakaszt majd mint virágot
s jázminillattal hullaízt kever.

S titkos vérszomjunk mégis ezt kívánja!
Vagy mint rossz kártyás, nem bírjuk tovább...
Sujtsd el fölöttünk ítéletedet,
olvaszd meg, Uram, nagy folyóidat
és bocsáss újabb vízözönt a földre!

Igen, tedd ezt, ha tán nem akarod,
vagy már méltónak sem véled vigyázni
hogy győzzön az igazság és szabadság
bús földeden: ha a zsarnoknak átadsz
s oly állapotnak, mely rosszabb a télnél.

Megengednéd-e, hogy gyermekeink
gyermekei, gonosz új iskolák
neveltjei már nevét is elfelejtsék
annak ami előttünk szent ma még
s amiért annyit küzdtenek apáink?

Akkor inkább a vízözön! Talán
egy bárka majd azon is fog lebegni!
Egy szabad emberpár és jámbor-édes
állatok, komoly elefánt, bolondos
mókus, szép macskák és erős teve.

1940 eleje



Uploaded byP. T.
Source of the quotationhttp://mek.niif.hu

Kanskje syndfloden (Norwegian)

Vi hadde vonde tider her i vinter,

som om naturen ville vise verda

at den har alle sine krefter enn

og krev vår age og vårt djupe alvor:

den kan bli like hard som mannehjarta.

 

Småfuglar fall frå trea, stive, frosne,

og dådyr-tåra klirra hardt mot jorda,

dei ville dyra våga seg til gards.

Å, mange var dei liv som gjekk til grunne

i bygd og by, i desse øydetider.

 

Det hende at ein tiggar sov i grøfta

og fraus i hel, nedgraven under søppel.

Sjølv herremannen i sin varme pels

var stiv av frost på open gate eller

i røykfylt stove, tett ved kakkelomnen.

 

Det verste er at ikkje eingong tanken

på våren gir oss glede. Den vi alltid

såg fram til før. Vi går i otta for

at våren vil gi fleire sår enn blomar,

at angen av jasmin er døyvd av liklukt.

 

Og likevel, vår løynde blodtørst lengtar!

Ivied nervene i høgspenn, lik ein tapar

i spel... Å, Herre, fell din høge dom,

la isen smelte i dei store elvar,

send enn ein gong ein syndflod over jorda!

 

Ja, la det skje, om du er lite villig

og held det for uverdig når vi vonar

at fred og rettferd sigrar her til sist:

du overlet oss i tyrannars hender —

ein tilstand verre enn den verste vinter.

 

Men vil du at barnebarna våre

blir fanga av ei ny og farleg lære

og ikkje lenger veit dei rette namn

på det vi ennå held for dyrt og heilag,

det som dei gav sitt liv for, våre fedrar.

 

Da vil vi heller ha ein syndflod! Kanskje

ei ark skal atter vogge over vatnet:

To frie menneske, og tamme dyr,

den strenge elefanten, mjuke kattar,

små rare ekorn, duvande kamelar. 



Uploaded byP. T.
Source of the quotationhttp://www.federatio.org/mi_bibl

minimap