Ez az oldal sütiket használ

A portál felületén sütiket (cookies) használ, vagyis a rendszer adatokat tárol az Ön böngészőjében. A sütik személyek azonosítására nem alkalmasak, szolgáltatásaink biztosításához szükségesek. Az oldal használatával Ön beleegyezik a sütik használatába.

Celan, Paul: Stavelsesmerten (Die Silbe Schmerz Norvég nyelven)

Celan, Paul portréja

Die Silbe Schmerz (Német)

Es gab sich Dir in die Hand:

ein Du, todlos,

an dem alles Ich zu sich kam. Es fuhren

wortfreie Stimmen rings, Leerformen, alles

ging in sie ein, gemischt

und entmischt

und wieder

gemischt.

 

Und Zahlen waren

mitverwoben in das

Unzählbare. Eins und Tausend und was

davor und dahinter

größer war als es selbst, kleiner, aus-

gereift und

rück- und fort-

verwandelt in

keimendes Niemals.

 

Vergessenes griff

nach Zu-Vergessendem, Erdteile, Herzteile

schwammen,

sanken und schwammen. Kolumbus,

die Zeit-

lose im Aug, die Mutter-

Blume,

mordete Masten und Segel. Alles fuhr aus,

 

frei,

entdeckerisch,

blühte die Windrose ab, blätterte

ab, ein Weltmeer

blühte zuhauf und zutag, im Schwarzlicht

der Wildsteuerstriche. In Särgen,

Urnen, Kanopen

erwachten die Kindlein

Jaspis, Achat, Amethyst – Völker,

Stämme und Sippen, ein blindes

 

E s  s e i

 

knüpfte sich in

die schlangenköpfigen Frei-

Taue –: ein

Knoten

(und Wider- und Gegen- und Aber- und Zwillings- und Tau-

sendknoten), an dem

die fastnachtsäugige Brut

der Mardersterne im Abgrund

buch-, buch-, buch-

stabierte, stabierte.



FeltöltőP. T.
Az idézet forrásahttp://www.lyrikline.de

Stavelsesmerten (Norvég)

Det ble gitt deg i hånden:

et Du, dødsløst,

hvor alt Jeg kom til rette. Det for

ordfrie stemmer omkring, tomformer, alt

inngikk i dem, blandet

og utskilt,

blandet

igjen.

 

Og tall var

vevd inn i det

utallige. Ett og tusen og det som

før eller siden

var større enn det er, mindre, full-

modent og

ut- og tilbake-

dannet til

et spirende Aldri.

 

Det glemte grep

etter det som skal glemmes, jordklumper,

hjertesnabber svømte,

sank og svømte. Kolumbus,

den tid-

løse i øyet, mor-

blomsten,

myrdede master og seil. Alt fòr ut,

 

fritt,

oppdagelsesaktig,

vindrosen blomstret av, felte

hvert blad, et verdenshav

blomstret i dynge- og dagevis, under svartlyset

av villstyrestreker. I kister,

urner, kanopeer

våknet spebarna

Jaspis, Agat, Ametyst - folkeslag,

stammer og frender, et blindt

 

Det er

 

knøt seg

i den slangehodete fri-

trossa -: en

knute

(og mot-og kontra-og men-og tvillings-og tu-

senknuter), ved hvilken

den fastelavensøyde yngelen

til mårstjemen i avgrunnen

bok-, bok-, bok

staverte, staverte.



FeltöltőP. T.
Az idézet forrásahttp://www.lyrikline.de

minimap