This website is using cookies

We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue without changing your settings, we'll assume that you are happy to receive all cookies on this website. 

Bjørnson, Bjørnstjerne: Venevil (Venevil in French)

Portre of Bjørnson, Bjørnstjerne

Venevil (Norwegian)

Hun Venevil hopped' på letten fod
  sin kjærest' imod.
Han sang, så det hørtes over kirketag:
  "God dag! god dag!"
Og alle de småfugle sang lystig med i lag:
  "Til sanktehans
  er der latter og dans;
men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!"

Hun fletted' ham en af de blomster blå:
  -- "Mine øjne små!"
Han tog den, han kasted' og tog den igjen:
  "Farvel, min ven!"
og jubled', mens han sprængte over agerrenen hen:
  "Til sanktehans
  er der latter og dans;
men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans!"

Hun fletted' ham en: "Hvis du ej forsmår,
  af mit gule hår?"
Hun fletted' hun bød ham i ypperlig stund
  sin røde mund.
Han tog den, og han fik den, og han rødmede som hun.

Hun fletted' en hvid i et liljebånd:
  "Min højre hånd."
Hun fletted' en blodrød i kjærlighed:
  "Min venstre med."
Han tog imod dem begge to, men vendte sig derved.

Hun fletted' af blomster fra hver en kant:
  "Alle dem, jeg fandt!"
Hun sanked', hun fletted' og gråt dertil:
  "Tag dem, du vil!"
Han tiede og tog dem blot, men flygtede så vild.

Hun fletted' en stor uden farvesans:
  "Min brudekrans!"
Hun fletted', så fingrene bleve blå:
  "Sæt du den på!"
Men da hun skulde vende sig, hun ingensteds ham så.

Hun fletted' modig foruden stans
  på sin brudekrans.
Men nu var det langt over sanktehans,
  ingen blomster fandt's.
Hun fletted' af de blomster, som slet ikke fandt's!
  "Til sanktehans
  er der latter og dans;
men siden ved jeg lidet, om hun fletter sin krans."



Uploaded byP. T.
Source of the quotationhttp://www.lieder.net

Venevil (French)

Sur son pied léger Venedil sautillait
  vers son amoureux.
On l'entendit chanter par dessus le toit de l'église :
  « Bonjour ! Bonjour ! »
Et tous les joyeux petits oiseaux chantèrent :
  « À la Saint Jean
  il y a des rires et des danses ;
mais après je ne sais trop si elle tressera sa couronne ! »

Elle lui en tressa une de fleurs bleues :
  « avec mes petits yeux ! »
Il la prit, il la jeta et la reprit :
  « Au revoir mon ami ! »
et il rit en bondissant jusqu'au bout du champ :
  « À la Saint Jean
  il y a des rires et des danses ;
mais après je ne sais trop si elle tressera sa couronne ! »

Elle lui en tressa une : « Dédaignerais-tu
  mes blonds cheveux ? »
Elle en tressa, elle lui offrit un délicieux moment
  avec sa bouche rouge :
il la toucha, il la saisit, et il rougit autant qu'elle.

Elle en tressa une blanche dans un ruban de lis :
  « avec ma main droite. »
Elle en tressa une rouge sang avec son amour :
  « avec ma main gauche. »
Il les toucha toutes deux, mais il retourna au bout du champ.

Elle en tressa une de fleurs de tout autour :
  « toutes celles que j'ai trouvées ! »
Elle cueillait et tressait  et pleurait dessus :
  « prends-les si tu veux ! »
Il se taisait, et les toucha juste, mais se sauva.

Elle en tressa une grande bariolée
  « ma couronne de mariée ! »
Elle tressa tant que ses doigt en bleuirent :
  « mets-la moi! »
Mais quand elle se retourna, elle ne le vit nulle part.

Elle tressa courageusement sans arrêt
  sa couronne de mariée.
Mais la Saint Jean est passée depuis longtemps,
  on ne trouve plus de fleurs ;
Elle tresse avec des fleurs qu'on ne trouve plus !
  « À la Saint Jean
  il y a des rires et des danses ;
mais après je ne sais trop si elle tressera sa couronne ! »



Uploaded byP. T.
Source of the quotationhttp://www.lieder.net

minimap