This website is using cookies

We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue without changing your settings, we'll assume that you are happy to receive all cookies on this website. 

Kristiansen, Hans: A szó (Ordene in Hungarian)

Portre of Kristiansen, Hans

Ordene (Norwegian)

Ordene gir meg mitt brød.
Jeg spyr dem ut i tusenvis.
Jeg sprøytelakkerer en masse ungdom med dem
hver eneste dag.
Hamlet med sin fattige: words, words
var bare blåbær mot meg.

Ord.
Stadig flere ord.

Tenk om man kunne få betaling for å holde kjeft.
Tenk om man kunne få tynne, tynne bøker
for god betaling.
Tenk om man kunne peke på sin radio
og si i triumf til sin venn: hør.
Du hører ingen ting.
Men så koster den da også flesk,
og jeg har ærlig og redelig betalt min lisens.
Å, hvilken fryd.

Tenk om disse mine ord mot ordene
kunne bli de siste på en lang stund,
Tenk om vår tale kunne være ja, ja,
og nei, nei om dagene,
og om nettene kunne vi lukke våre munner
resolutt igjen,
og gå ut under stjernene,
de enslige bleke sommerstjerner,
de store, blåhvite vinterstjerner ...

De gnistrer ennå i stumme myriader
skjønt vi er midt i det tyvende århundre,
og stundom faller det en på snøen
langt inne i de øde skoger.

Ja, slik er det.
Uten ord.

Tenk om ... nei, jeg sier ikke mere.
Men hvilken jord det kunne bli, venner.
Hvilken jord!



Uploaded byP. T.
Source of the quotationhttp://bokelskere.no

A szó (Hungarian)

Szóból élek.
Százszám fujom Őket.
Naponta bespriccelek e lakkzuhataggal
egész tömeg ifjat.
A szegényes hamleti „words, words"
csak blabla nekem.

Szó.
Rémes özön.

Ó, ha a kussolásért is járna pénzmag!
Ó, ha a vékony, vékony könyvekért is
több esne le nálunk!
Ó, ha rábökhetnénk rádiónkra,
s így szólhatnánk barátunkhoz: „Figyelj!
Nem hallasz semmit!"
De mivel az üzemeltetés drága,
hűségesen fizetem a licencet.
ó, édes öröm!

Ó, ha e szóár
hosszan lefojtaná a többi szót!
Ó, ha nappal
megtenné még egy-egy igen és nem,
s éjszaka
szilárdan összezárnók szánkat,
majd kimennénk a csillagok alá,
a magányos, sápadt nyári
és a nagy, kékesfehér téli csillagok alá!

Azok a néma miriádok tovább szikráznak,
bár már a huszadik század derekán vagyunk!
Csupán néhány kis pont esik le
az elhagyatott, havas erdőkbe.

Igen, igen.
Szó nélkül.

Ó, ha… De nem, nem folytatom.     
Milyen világ lehetne itt, barátaim!    
Milyen világ!
 



Uploaded byP. T.
Source of the quotationH. H.

minimap