Jacobsen, Rolf: Glass Soldiers (Glassoldater Angol nyelven)

Hårdt regn om dagene
minner om soldater, det har rå hender
og striper av gjørmet vann i øynene.

Det går på tusen føtter gjennem Europas byer,
som vegger av stål, loddrett med bajonettene på,
spisse trommer og fløyter,
fanene gråflammet av å ha ligget forlenge i jorden

- uten betydning for de har ingen ansikter,
bare føtter og hender, føtter og hender i all evighet
forbi de lunkne i alle portene, - de stymperaktige
forbannede overlevende fra alle kriger.

Europas regn, halvvarmt, tusenårig
som blod i ansiktet, søle i øynene,
druenes tårer, valmuens røde munn.

These days hard rain
recalls soldiers; it has raw hands
and streaks of muddy water in its eyes.

It moves on a thousand feet through Europe's cities,
like walls of steel, bolt upright with bayonets fixed,
sharp fifes and drums,
banners veined with gray from lying too long in the earth

- all the same to them, since they have no faces,
only feet and hands, feet and hands forever
passing lukewarm people in every doorway: the miserable
damned survivors of all our wars.

Europe's tepid rain, as eternal
as blood in the face, mire in the eyes,
the vineyard's musty tears,
the poppy's red mouth.